Endeliig fremme

Torsdag ettermiddag dro vi fra kalde Chicago og satte kursen først mot Paris og så mot Valencia. På O'Hare var det så kaldt at vi måtte vente over en time på at flyet skulle bli "av-iset" før vi kunne ta av. Det førte til en noe panikkpreget stemning på flyet. Vi hadde 1 time og 35 min å gå på mellom flyene i Paris, og ettersom flyet ikke klarte å ta igjen den timen vi mistet på O'Hare og ble enda noen minutter forsinket, hadde vi særdeles dårlig tid. Flymannskapet mente vi bare måtte vente på neste fly, men vi hadde allerede bestilt og betalt for buss fra Valencia til Alicante, og neste fly gikk ikke før 11 timer senere!

Da vi landet på Charles De Gaulle hadde vi 20 minutter til neste fly gikk. Det tok noen minutter å komme ut av flyet ettersom det var 300 passasjerer og så var det bare å løpe det vi kunne. SÅ, vi tok altså verdensrekord i å krysse hele Charles De Gaulle på kortest mulig tid. Vi løp nemlig fra et fly og en terminal, til et annet fly og en annen terminal, gjennom en passkontroll og en sikkerhetsjekk på under 15 minutter!! Og for de som ikke har vært i Paris. Charles De Gaulle er en veldig stor flyplass! Siste etappe ble løpt i sokkelesten og ja jeg fikk noen rare blikk, men vi kom fram akkurat i det klokka var 10.05 og flyet skulle gå.

Det var derimot lite vits med vår elegante verdensrekord, ettersom bagasjen på langt nær var like rask. Da vi kom frem til Valencia manglet vi alle 4 baggene/koffertene våre, som lå igjen i Paris. Vi stilte oss i kø sammen med over 20 andre som heller ikke hadde fått sin bagasje. Så var det bare å sette seg på bussen hjem og vente. Bussen hadde forøvrig ingen varme og vi måtte bytte buss 2 ganger før vi fikk tak i bilen på kirkesenteret, så jeg frøys sammenhengede i 6 timer den dagen. Digg!

For å gjøre en lang historie kort. Helgen var preget av en del panikk for bagasjen da det etterhvert gikk opp for meg hva som egentlig var oppi den. Blant annet en pc, speilreflekskamera, mine eneste joggesko, ytterjakke, alt jeg har av vintertøy + selvfølgelig alt det fiine jeg kjøpe i statene. Men etter mye styr og etter å ha ventet i 58 timer fikk vi endelig bagasjen vår tilbake. Da hadde vi kjørt tilbake til flyplassen i Valencia (som er 150 km vekke og tar 1,5 time å kjøre) og stått i kø enda en gang. Så for de som er ute etter ubeskrivelig dårlig service, fly med Air Europa!!

Etter å ha sovet i 13 timer natt til igår er jetlaget nå på vei til å forsvinne. Satser på at det er helt borte imorgen. Statene er fantastisk, og selv om det er verdt det er tilbaketuren alltid litt slitsom. Denne gangen ble den dog litt mer preget av panikk en forventet..